Om Emy

emy

Jeg er Emy, og har hatt et hjem på Internett siden 1996.

Jeg skal fortelle litt mer om meg selv først. Jeg er Nederlandsk, født i Amsterdam og oppvokst  på forskjellige plass i hele Nederland. På barnehage i Horst, Barneskole i Barneveld, ungdomskole i Amersfoort, videregående i Barneveld og høyskole i Ede. In i mellom et år i England som praktikant.

Utdanningen tok jeg på Kristne Høyskole Vijverberg-Felua i Ede, en god skole på protestantsk grunn, for noen kanskje litt for radikalt Kristent, men for meg var det veldig god. Og lære et yrke som Kristen, dette er noe ikke alle få med seg. Vi fikk alle samme fag, som andre høyskoler, men også litt ekstra kristne fag i tillegg. Ikke bare vanlig etikk, men også kristne etikk, filosofi og kristne psykologi. Utdanning er ikke helt som i Norge, mindre jus og mer sosiale fag. Jeg tror at jeg kan ligne det best med en diakons utdanning. Praksisen værte hele tredje året og den tok jeg som sykehussosionom. Hjelpe mennesker som var syk, som skulle dø eller være handikappet for resten av livet. Men også foreldre til tidlig fødte barn og hjertesyke. 

Troen er viktig for meg. Jeg kom fra en familie som trodde på Gud, men fikk ikke se så veldig mye i praksis. Vi ba for maten, og dro til kirke med kristne helligdager, men ellers var det livet som alle andre. Jeg fant det vasnkelig å tro på Gud, jeg følte ikke som jeg kjente ham. Han var mer som en oldefar. Noen som var nær i slekt, men langt borte i alder og plass. Da jeg bodde i England fant jeg ut at Gud vil ikke bare være oldefar, han vil være min far, han vil være nær meg. 
I bibelen står det utrolig mye om hvem Gud er, og med hjelp fra venner og kirken lærte jeg å ta bibelen på alvor. Jeg spurte Gud å være del av livet mitt, og han har vært det siden denne dag. Jeg har ikke noe stor omvendelseshistorie, men Gud har vært synlig i mitt liv. For meg er det viktig å la Gud være en del av mitt liv. Han er interessert i oss mennesker, han elsker oss veldig høyt. Det var derfor jeg valgte å ta en kristne utdanning.

Etter jeg kom tilbake til Nederland ble jeg medlem i Den Anglikanske kirke. Engelsk er den språk som jeg vanligvis bruker o lese bibelen i og be til Gud. Men i den kirke fant jeg også en sterk troende menighet, som var aktiv i det kristne liv.

Jeg begynte å jobbe i Haag, regjeringsbyet i Nederland. Første ordentlig jobb var på Shell, jussavdelingen. En fin jobb, men ikke helt det jeg hadde studert for. I 1997 begynte jeg på sosialkontoret i Haag, en spennende jobb med mange utfordringer. Etter fire år flyttet jeg over til Utenlandsdirektoratet hvor jeg jobbet med oppholdstillatelser, en veldig kjedelig jobb, som ikke kunne utfordre meg. Men jeg holdt på i et år. Etterpå var det en konsulentjobb på sosialkontoret i Zoetermeer som holdt meg opptatt om dagen.

I 1998 møtte jeg drømmemannen. Martin kom på min hjemmeside etter at han surfet på Internett. Han skrev et e-post og vi begynte å skrive hverandre regelmessig. Så hadde vi begge to ICQ (samme slags program som MSN). Etter noen måneder kom han på besøk hos meg. Hele veien fra Nord-Nederland til Haag. Med blomster og kake. Det tok nesten fire måneder før vi var modig nok å forklare at vi var forelsket. Men da tok det ikke lenge før vi bestemte oss å gifte.
Vielse tok plass i oktober. Første dag i Hoogeveen, plassen hvor Martin kommer fra og andre dag i Kirken i Haag. 

Martin hadde en stor drøm, han ville flyte til Norge. Jeg hadde også en stor drøm, nemlig å flytte til England. Martin ville ikke til England, noe som jeg ikke kunne endre på. Da jeg ikke hadde noe problemer med Norge, ved siden av fakta at jeg hadde aldri vært der, bestemte vi oss om å orientere der litt mer.

Det ble flere ferier til Norge, men å emigrere til Norge uten noe mer, det kunne jeg ikke. Så det ble planlegging, språkundervisning og pengesparing. det tok tre år før vi var sikker nok og rik nok.
Men vi flyttet, mars 2005! Martin fikk en jobb i Åndalsnes hos Kroken AS, en stor transportbedrift. 

De første to måneder bodde vi hos de snilleste venner på en små bygd. Jeg hadde ikke førerkort og følte meg litt langt borte fra resten av verden. Martin jobbet 14-16 timer hver dag og vi så hverandre nesten ikke. 
Slutten av mai flyttet vi til Åndalsnes by, en små by med 2500 innbyggere, og en utvalg av butikker. Samtidig fant jeg meg også en jobb. Samme arbeidsgiver som Martin, men helt annerledes arbeid. Jeg fikk ansvar for en turistkiosk oppe på Trollstigen, en kjent turistvei og fjellovergang. Det var bra å jobbe, men 7 dager i uke, 10-12 timer hver dag var veldig mye. Turistsesongen er ikke lang allikevel, så etter tre måneder var det tid å stenge butikken for vinteren og snart etter veien også.

Så var det tid å finne meg en ny jobb igjen. Presten i kirken spurte meg som konfirmantlærer. Dette er en betalt stilling i Norge. Og jeg fikk en 20% stilling. Det var veldig spennende å begynne å jobbe med ungdommer. Jeg som alltid sa at jeg ALDRI skulle jobbe med barn og ungdommer fikk en jobb akkurat der!
Men Gud var med meg her, og jeg likte å jobbe med de ungdommene! De var åpen og interessert, var veldig klar over hva de tenkte og det var lærerikt å komme inn i denne verden de lever i. Gjennom undervisningen, gudstjenester og andre møter lærte vi mye fra hverandre, og selv om jeg ofte hadde sånn følelse at jeg ikke viste hva det var jeg gjorde der, tror jeg at buskapen om Guds kjærlighet kom til konfirmantene.
Nå skal jeg begynne på fjerde år som konfirmantlærer og ennå er det fryktelig spennende.

Inn i mellom har jeg hatt noe andre jobber. Fra høsten 2005 til jul 2006 jobbet jeg som barnehage assistent og barneskole assistent for fire Nederlandske barn. De fikk meg for sosialkontakt og for å hjelpe dem å forstå det Norske systemet. (ikke at jeg forstår det ennå, men vel jeg prøvte.) Etter litt mer enn et år, var jeg ikke nødvendig lenger, og lengtet jeg etter en annen jobb. Men det er ikke lett å finne jobber i Åndalsnes. Arbeidsledighet er lav, men det samme er de ledige stillinger. Etter at jeg hadde fått førerkort i mars 2006 begynte jeg å kjøre mye rundt omkring. Jeg likte kjøringen veldig godt, og fordi Martin er lastebilsjåfør tenkte vi at det kanskje var noe for meg og. SÅ jeg tok en intensiv kurs for lastebilførerkort jul 2006 og fikk lappen C. Først kjørte jeg veldig mye med Martin, jeg var fryktelig usikker og turte nesten ikke å søke på en stilling. Men fra april til august 2007 kjørte jeg fått fast rute noen dager i uke til Tingvoll. På grunn av problemer med kneet, måtte jeg gi opp kjøringen, men savner det veldig!

Nå har jeg jobbet 60% i kirken siden januar 2008, delvis som konfirmantlærer, delvis som prestevikar. Jeg har fått tillatelse fra biskoppen til å gjør alt som prestene gjør untatt vielse.
Så jeg har dåpt barn, begravet, ledet i nattverden. Det er en ære å sttå i tjeneste, Jeg føler meg vell i jobben, det er et kall som jeg føler jeg har.

Vi er ikke sikker hva og hvor framtiden våre skal være, men vi stoler på at Gud har gode planer for oss og leder oss hvor vi har en framtid med ham.